Norges ukultur tvinger oss til å flytte igjen...

  • 08.02.2016 - 21:11

Jeg har ikke 300 000 kr liggende i nattbordskuffen. Derfor må jeg leie bolig. Derfor er jeg enda en gang tvunget til å lete etter en bolig som enda ikke eksisterer. To og en halv måned før vi kastes på gaten..... 

Nedgangstider i oljebransjen eller ei: Norge er et land i stor velstand. Det er i hvert fall lagt opp til at majoriteten av til og med den såkalte middelklassen skal leve i velstand. De fleste eier bolig, til tross for stadig økende boligpriser. Eller, la meg korrigere meg selv, de fleste over 30 år bor i en bolig som banken eier.

Det snakkes til stadighet om hvor vanskelig det er å komme seg inn på boligmarkedet. For mitt vedkommende er det ikke bare vanskelig, men tilsynelatende umulig ettersom jeg ikke kommer fra en tradisjonell familie med store summer lagt til side til den dagen jeg hadde tenkt å forlate redet. Enda mer umulig er det å finne en bolig hvor jeg og min lille familie kan få bo så lenge vi trenger. Huseiere trenger til stadighet boligen selv, den skal selges etc.                                                                                                                                                                                                              Med fare for å uberettiget sverte mine foreldre her, vil jeg gjøre det klart at jeg kommer fra en familie som har oppfostret meg med stor kjærlighet, støtte og oppmuntring. Men, fordi min familie ikke har levd slavisk under den norske familienormen finnes det ikke noe kapital  jeg kan støtte meg på fra mine kjære foreldre. Ikke synes jeg det skulle være nødvendig at jeg med mine 31 år skulle være avhengig av mamma og pappa, tanter eller onkler heller. Når det er sagt finnes faktisk ikke det helt store antallet av onkler, tanter, søskenbarn eller besteforeldre i min familie. Vi er en liten gjeng som aldri helt har fått til det der med store familiesammenkomster.

Jeg fikk barn tidlig. Jeg var 19 år når min pode meldte sin ankomst. På det tidspunktet bodde jeg i telt utenfor afrikakysten. Litt uvanlig kanskje, men slett ikke umulig. Man må nemlig ikke tenke så jævla "Norskt" for å skape et godt liv for seg og sine. Med mindre du bor i Norge selvfølgelig. Jeg skal ikke i dele en lang, selvbiografisk utredning om hvorfor jeg bodde på den måten...... det får bli i et eget innlegg. Vi flyttet i hvert fall til Luxembourg, hvor min datter ble født. Visste du forresten at Luxembourg også er et velferdsland? Bortsett fra at der, og mange andre steder i Europa er leiemarkedet like attraktivt som det å "eie". Jeg kjente mennesker der nede som hadde livstidskontrakter på boligen de leide.  Hvem faen eier sin bolig her i Norge forresten, bortsett fra pensjonister eller svært rike mennesker? Det tar 50 år å EIE en bolig.

Nå bor vi i Norge igjen. Det har vi gjort siden min datter var 2 år gammel. I dag er hun 11. I løpet av denne tiden har vi blitt kastet rundt som en basketball mellom leiligheter---fordi huseier bestemmer det. Jeg er så inni hampen lei av at andre mennesker skal bestemme når vi må flytte ut av vårt eget hjem. Ja, disse kvadratmeterne vi bor på er faktisk vårt eget hjem selv om vi "bare" leier. På disse kvadratmeterne lever vi våre liv. Vi BOR her!

Nå trenger huseier nok en gang leiligheten selv, og jeg er på nippet til å gi opp hele Norge. Det er ingenting å utsette på  min betalingsevne, bortsett fra at jeg ikke har disse forbannende 15% som banken krever,og ingen kausjonist eller sikkerhet i egen bolig selvfølgelig. I dag betaler jeg over 8000 kr for et bittelite krypinn, langt utpå landsbygda. Det hadde blitt et flott boliglån det

Nå gir jeg opp snart. Over og ut..............    



                                                                                                                                                          

Seriøst Norge?

  • 05.01.2016 - 08:57

Jeg røyker. Jeg røyker mye. Jeg har røyket i mange år.

Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det, men nå er nå ståa slik at jeg er og blir svært avhengig av Princen min. Da jeg vokste opp var røyking mye mer utbredt enn det er i dag. Man visste selvsagt at røyking kan føre til lungekreft og lignende, men de helt store antirøykkampanjene var enda ikke et faktum. Helt ærlig brydde jeg meg mer om å være kul enn sunn. For slik var det nemlig....ihvertfall i min omgangskrets, de kule ungdommene sto bak skolen og gjemte seg under en diger røyksky, gjerne med en sigarett bak øret og den andre i kjeften. De færreste av oss greide å innhalere ordentlig, for helt ærlig smakte den sure røyken dritt, men øvelse gjør mester serru.... Vi konkurrerte om hvem som greide å si e-p-l-e-k-a-k-e på innoverpust og trente iherdig og med svært seriøse miner på å røyke uten å hoste lungene ut av ørene. Vi var så coole, så voksne syntes vi. Det ble røyket på kafeer, på toget, på nattklubber, på jobben. Røykeloven var enda ikke tredd i kraft og det var fortsatt helt vanlig å se mennesker i de fleste situasjoner med en sneip hengende ut av kjeften.

Jeg er glad for at det er blitt strengere lovverk rundt røyking. Jeg er glad for at min datter på 11 år er mer opplyst enn jeg var på hennes alder. Jeg synes det er deilig å ikke stinke røyk etter et kafebesøk eller en tur på byen. Opplysning er viktig. Opplysning er nøkkelen til å kunne ta egne valg basert på korrekt informasjon. Røykeloven og kampanjene har fungert SVÆRT bra. Færre og færre røyker i dag og jeg tror ikke like mange i denne generasjonen kommer til å begynne med svineriet. Men, og det er et stort MEN her: Vi kan da for svarte ikke bli et land som skal tvinge lovverket ned over ørene på folk. Propagandaen til politikerne har jo fungert over all forventning. Ok, så greide de ikke å skremme meg vekk fra Princen min, det er jeg alt for avhengig til. Men de har greid å gjøre folk tilstrekkelig informert til å ta egne valg basert på svært utfyllende informasjon. Så lenge tobakk ikke er en forbudt vare( noe det mest sannsynlig ikke vil bli da det er alt for mye penger å tjene på dritten) kan ikke forbud og flere restriksjoner legges til grunn. Det er noe som heter forbuden frukt og her synes jeg nordmenn har vist seg å være ordtaket verdig. Se bare på alkoholloven vår. Vi er et av landene med strengest alkhoholpolitikk, og vi er vel også et av de landene med størst alkoholproblematikk. Jeg har bodd litt rundt om i europa, i land hvor 60% sprit er å finne i dagligvarebutikken. I disse landene opplevde jeg til stadighet at det  gjerne nytes vin til maten under jobblunsjen, søndagsmiddagen eller kafebesøket. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri så menneskene rundt meg fulle. Jeg er redd for at enda strengere røykelov vil virke mot sin hensikt. Jeg vet det ikke, men er redd for det. Pluss at jeg blir fly forbannet over at voksne mennesker ikke skal kunne velge selv. Vil en voksen person, ung voksen sådan, men fortsatt myndig gjøre noe så dumt som å begynne å røyke må nesten vedkommende få lov til det.....så lenge tobakken er i salg i butikkene vel å merke.



Ha en strålende tirsdag videre. Nå tar jeg meg en blås. Over og ut!

Så diagnosen min er en "hype"?

  • 12.10.2015 - 23:01

Nå har det versert en del innlegg på Facebook de siste dagene iht dette med diverse diagnoser. Det vil si ADHD, asperger syndrom o.l autisme-relaterte diagnoser. Det er ingen nyhet at mange mener  leger og psykiatere er alt for raske på labben med å putte dette stemplet på mennesker med diverse "avvik" om du vil, og mange psykologer er kanskje nettopp det. Men la meg gjøre det klinkende klart at ADHD er og blir et faktum for et stort antall mennesker her i verden, meg selv inkludert.

Det som heller burde diskuteres er spørsmålet om hver og en med dette "avviket" på død og liv må diagnostiseres. En diagnose innebærer sykdomstegn som da følgelig må behandles, og behandlingen som finnes i dag er snever spør du meg. Jeg sier snever fordi 80 % av medisiner som finnes der ute er sentralstimulerende middel  som ligger i samme gate som amfetamin. Noen medisiner mot ADHD er også amfetamin.  Det finnes like mange grader og varianter  av denne diagnosen som det finnes mennesker i verden. La meg si det slik: En person med en eller annen form for skade i armen vil oppleve sterke smerter og blir derfor satt på sterke smertestillende medisiner. Vedkommende har så vondt at han blir nærmest invalid, sengeliggende og helt ute av stand til å fungere normalt. Et annet menneske får samme skade, men opplever ikke den uutholdelige smerten som ovennevnte. Vedkommende kjenner selv at dette kan han leve med......det går relativt greit. Allikevel vil legen proppe vår kompis nummer to full av samme type medisin som vår førstnevnte venn, befaler han til å ligge vannrett og stempler legejournalen med et stort rødt invalid på lik linje med førstemann.

Det er her min skepsis til diagnostisering ligger. Eller ihvertfall stigmatiseringen etter en diagnose......    Jeg personlig lever som nevnt i tidligere innlegg fint med min "diagnose" og vet strengt tatt ikke om utredningen førte noe godt med seg. Ok....så har jeg ADHD da. Hva gjør vi med det? Propper meg full med sentralstimulerende midler på lik linje med et menneske som virkelig sliter som følge av sin diagnose? Been there done that, og jeg takker pent nei til det kjære ;-)

Jeg har skrevet utallige ganger før, at for min del ser jeg på min ADHD som en ressurs. Fordi jeg rett og slett ikke er så hardt rammet som mange andre er, og fordi jeg er av typen som alltid ser glasset som halvfullt. Jada.....Jeg sliter til tider med en Duracell-hjerne, impulskontroll på overtid og en følsomhet som ikke likner grisen. Min ADHD er et faktum etter to utredninger fra to forskjellige psykologteam i to forskjellige fylker. En liten del av meg blir provosert når jeg leser ting som at dette er blitt en trenddiagnose. En annen del av meg er nok litt enig. Enig i at vi ikke nødvendigvis trenger å diagnostisere hver og en av oss som har litt krøll i hjernebarken. Den krøllen har fått meg med på mangt et eventyr nemlig ;-)

Jeg synes diagnoser er skumle greier, da de fort får oss til å føle oss sykere enn nødvendig. MEN når nødvendigheten av utredning og riktig medisinereing faktisk ligger der er det bare slemt å påstå at diagnosen er oppspinn. It`s not......

PEACE :-D



 

Er du en mobber ved å være feig?

  • 02.10.2015 - 22:41

Jeg har ikke blogget på veldig lenge, men skrivekløen gjør seg mer og mer gjeldende i underbevistheten min for tiden.  Jeg kjenner på et oppriktig behov for å få tankene mine ned på tastaturet. Jeg tenker hele tiden på å skrive,skape, dele..finne en ventil for den evig pulserende skapekraften som kribler under huden til stadighet.

Med dette ser det vel derfor ut til at jeg kommer til å ta bloggingen opp igjen. Såh.....i påvente av nye nye innlegg så poster jeg et gammelt, men svært aktuelt innlegg.

 

Er du en mobber? Ved å være feig? Jeg var det....

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg ble mobbet som barn. Det gjorde vondt. Vondere enn vondt. Jeg tenker på det fortsatt, 20 år etter. Det definerer ikke livet mitt lenger, men jeg tenker på det fra tid til annen.....

Jeg ble noen år eldre og mobbingen gikk over, noe den som regel gjør etter hvert. Jeg fikk mange venner og var en relativt populær ungdomsskoleelev------det var ikke du.....

Du er så jævlig stygg! Si meg, er du mongo eller ser du bare sånn ut?! Min venninne som er den peneste jenta på skolen står over deg og spytter skjellsordene i ansiktet ditt. Du prøver å ta igjen, men din motstand fyller bare min venninne med enda mer harme og skjellsordene hagler over deg hardere og enda mer intenst. Hun vrenger ansiktet  i en hånlig grimase og hermer etter det du fortvilet prøver å si. Noen ler, andre snur seg bort, ingen tør å motsi min pene, kule venninne. Du står midt i døråpningen og hun slipper deg ikke forbi. Du blir desperat og prøver å dytte døren åpen for å slippe unna hennes psykologiske overgrep. Det blir et lite basketak og døra smeller inn i skulderen hennes. Da setter hun inn nådestøtet og slår deg i ansiktet. Enda flere skjellsord, hun lugger deg nå. Noen ler igjen, andre snur seg bort......Jeg er en av de som snur seg bort...

Jeg var så usikker og livredd for å miste min plass i hierarkiet og min frykt for å bli mislikt overgikk den empatien jeg er oppdratt til å vise andre mennesker. Jeg prøvde lenge å rettferdiggjøre det som hendte. Jeg gjorde jo tross alt ingenting, det var det min venninne som gjorde..... Men til tross for mine iherdige forsøk på å rettferdiggjøre det som skjedde har jeg aldri greid å legge episoden bak meg. Nå som jeg er voksen tør jeg å sette ord på det, og jeg tør å innrømme ovenfor meg selv og andre hva jeg gjorde galt. Og det er nettopp det at jeg IKKE  gjorde noen ting.  Min passivitet har ført til at noen følte seg like lite verdt som jeg gjorde den gangen jeg selv ble mobbet på barneskolen. Min feighet fikk et menneske til å tro at mange, om ikke alle på skolen var i mot henne. Jeg skulle sagt i fra og jeg skulle satt min egen frykt  for å bli mislikt til side.

Alle har sine grunner for å gjøre som de gjør. Mange drives av frykt, noen gjør andre vondt for å hevde seg selv, andre vet kanskje ikke bedre. Det er sjelden ondskap som driver et menneske til å såre et annet, men det hjelper lite for den som er mottaker av urettferdigheten. Det gjør like vondt uansett hva bakgrunnen er og det skaper like store sår i sjelen. Kanskje var det mobbingen på barneskolen som førte til min feighet noen år senere. Min venninne hadde nok også sine grunner for å gjøre som hun gjorde. Ingen visste det, men hun hadde sine egne sår på sjelen. Livet der hjemme var alt annet enn lett for henne og hun bar på mye sorg som fikk utløp i destruktiv adferd. Destruktivitet avler destruktivitet dessverre....

Jeg kan ikke gjøre noe for å endre på det du opplevde den gangen K.....i, men jeg kan si unnskyld nå. UNNSKYLD for at jeg ikke sto opp for deg. UNNSKYLD!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Et stort unnskyld til deg K....ti. 



 

Hilsen fra damen med det grå håret.

  • 09.05.2015 - 13:40

Heisann! Hvordan er lørdagen deres så langt? Jeg for min del har allerede vært på farten i flere timer. Har vært i Drammen en tur for å fylle på truten, og er som vanlig superfornøyd. Jeg ryddet litt, men ga opp med det prosjektet. Det fine været utenfor stuevinduene virket plutselig mer forlokkende enn støvtørking og klesbretting. Så da lar jeg hybelkaninene leve litt lenger og suser avsted til min venninne istedenfor.

Mååå bare presisere hvor himla fornøyd jeg er med det nye bestemorhåret mitt ;-) Hva synes du? Burde grått hår være forbeholdt gamle damer, eller er det innafor? Jeg digger det ihvertfall :-D

Siden sist....

  • 08.05.2015 - 22:21

Hei og hopp! Nå hadde jeg egentlig tenkt å la bloggen ligge en stund da dagene i mitt liv rett og slett er for korte. Vet ikke hvordan det er med deg, men mitt døgn inneholder ihvertfall bare 24 timer, og det ble plutselig aaaalt for lite nå som bedriften min plutselig skjøt i været. MEN så klikker jeg tilfeldigvis innom blogg.no`s app på telefonen min i dag og ser med forbløffelse at mange av dere fortsatt klikker dere innom denne gudsforlatte bloggen. Så da tenker jeg det at jeg skylder dere stakkars sjeler som fortsatt driver rundt her inne i ingenmannsland å oppdatere litt igjen. Om jeg holder stand og blogger tusen ganger i døgnet får vi nå se på, men her kommer ihvertfall en liten oppdatering fra en emigrert nordlending :-D

Har endelig fått fingeren ut fra der hvor solen aldri skinner og somlet meg til å ta et lenge etterlengtet vippekurs. Jeg har lenge tenkt at vippeextension er en naturlig forlengelse av alle de andre raritene jeg driver med. Altså, jeg mener sminke, tattiss, negler og alt det der handler jo om skjønnhet og er strengt tatt et pirkarbeide. Så da tenkte jeg at vippeextension blir en piece of cake..... Jeg troppet opp på kurset med selvtillitten på topp, brettet opp ermene og satte i gang med den "enkle" jobben det er å lime ET OG ET HÅR PÅ OMTRENT HVER ENESTE ØYEVIPP!!!!!!! Djiiiiises! Hvor denne selvsikkerheten kom fra kan man lure på, for dette var DØDSVANSKELIG!!!!

Men, men...nå har jeg tatt dette valget og kjenner at jeg smått om senn har fått teken på denne pirkjobben fra HELVETE!!! Neida.....misforstå meg rett , jeg digger det, men fikk litt panikk i begynnelsen da jeg skjønte omfanget av vippegreia ;-) Nå går det ihvertfall som det suser og jeg gleder meg til å lage flere Bambi-øyne på damene der ute.



De av dere som har fulgt meg en stund vet at jeg og pappaen min ikke har snakket sammen på en stund, men det siste året har floken løst seg og min mentor, pappa, læremester og gode venn er endelig tilbake i bildet. Det er pappaen min som har lært meg alt jeg kan innen kroppskunst og jeg er evig takknemlig for at han lærte meg kroppskunst fra tidlig alder. På bildene får jeg en etterlengtet tattis av min kjære far.... Du vet; Skomakerens barn har ikke sko, og alt det der, så derfor var det på tide ;-P Veldig glad for at vi er venner igjen papps.



Bortsett fra jålerier og familiegjenforeninger har mye av tiden gått med på tegning av såkallte custom made tattoos. Altså tegning, tegning og atter tegning av diverse motiv for kunder. Tegning, tatovering og piercing.....just the way I like it :-D Tegningen med hodeskallen er jeg enda ikke ferdig med. Greit å nevne lizzm.... In progress

Venninner har det også blitt tid til heldigvis. Hva skulle vi gjort uten venninnene våre?

I går kastet jeg også meg på bølgen med Grannyhair. Jeg DIGGER grå/lilla hår akkurat nå, og det beste av alt er at man ikke trenger å stresse med at det er vanskelig å få tilbake den blonde fargen igjen om man er lei. I år er vel det første året hvor Dame Edna er et stilikon ;-P Lenge leve gamle damer som aldri ga slipp på det grålilla håret.....



Hadeeeeeet! Nå skal jeg kose meg med et glass vin og tv før det bærer avgårde til Drammen i morgen tidlig for å gjøre litt mer duckface ut av meg selv.  ( På norsk betyr det at jeg skal til min favorittlege å ta mer filler i leppene) Over og ut!

Alle er misunnelige på meg....

  • 14.03.2015 - 13:53

For litt siden hadde jeg en samtale med min gamle sjef, og vi ble sittende å snakke om hvor mye hets vi fikk i hjembyen da vi begynte å avbilde og style glamourmodeller. Jeg var også en av de som villig kastet klærne foran kamera og var strålende fornøyd med å fremstå som et sexsymbol på den tiden. I løpet av vårt samarbeide var det med andre ord mye naken kropp i fokus og vi gjorde en del provoserende og oppsiktsvekkende stunt i jobben vår. I samtalen med min gamle sjef sier han at mye av misnøyen til folk bunnet nok i misunnelse. NEI! Jeg er totalt uenig i dette utsagnet. Lenge red jeg også rundt på min høye hest og tenkte nettopp det, at folk som ga negative tilbakemeldinger egentlig bare ønsket å stå i mine sko. I dag ser jeg på situasjonen med helt andre øyne, og jeg har begynt å irritere meg kraftig over den meget velbrukte holdningen om at all kritikk er sjalusi. Hvor ofte ser du ikke rosabloggere som antyder nettopp dette. Ta Rannveig Heitmann som et godt eksempel. Ei superblond, supersøt jente som tar en del utradisjonelle valg og velger å stikke hodet sitt lenger frem enn de fleste. Ofte ser jeg at frøken Heitmann ytrer denne velbrukte frasen om misunnelse og sjalusi......akkurat som jeg selv gjorde. Men vet du hva? Det er faktisk ikke sikkert at absolutt alle mennesker ønsker å være som meg. Det er slett ikke sikkert at Ola og Kari nordmann har et hemmelig ønske om å være et blondt, ekshibisjonistisk kjøttstykke. Nå setter jeg ting litt på spissen, men faktum er at mange tar avstand fra de tingene jeg frontet på den tiden rett og slett fordi at de har helt andre verdier enn det jeg hadde.

Jeg har med skrekk observert at ekstremt mange bruker unnskyldningen om misunnelse hver gang de utsettes for kritikk. Sorry ass.....det blir for enkelt. Vi lever i en svært nyansert verden med svært forskjellige mennesker. Noen drives kanskje av misunnelse, andre synes kanskje at det du står for er forkastelig, noen er hjertens enig med dine valg, andre kunne ikke brydd seg mindre med ditt gjøren og laden. Meninger er like forskjellige som folk på denne kloden er....og takk gud for det! Men å påstå at enhver person som mener noe annet enn deg selv egentlig er misunnelig blir i overkant selvsentrert. Det er også viktig å huske på at vi mennesker er enkle skapninger. Vi retter oppmerksomheten dit hvor blikket går, og blikket går dit hvor kroppen flashes dessverre. Det skal ikke mer til en å brette frem en pupp eller to før alle øyne er på deg faktisk. Ta den siste månedens oppslag i diverse nettaviser for eksempel. Kim Kardashian viser frem rumpa og nettserverne krasjer en etter en. En norsk supermodell hadde vist nok latt seg avbilde i all sin prakt og der krasjet nettet på nytt igjen gitt! Vi lar oss fascinere og provosere av en naken kropp, sånn er vi bare koblet sammen. Noen mennesker velger å spille på denne fascinasjonen, noe som er helt i orden spør du meg...... Men kom ikke her å si at gud og hver mann sitter inne med et skjult ønske om å olje inn rumpa si og ta bilde av den etterpå. Den må du lenger ut på landet med altså.

Helt til slutt. Poenget mitt er følgende: Kle gjerne av deg eller spill på de enkle strengene om det er det du ønsker. Stikk deg mer enn gjerne frem. I did it my self  ;-) Men tål at noen synes du er en dust. Noen er kanskje misunnelig på deg, men slett ikke alle. Ta ansvar og ta imot kritikken eller lovprisningene......ta det for hva det er¨: FORSKJELLIGE MENINGER. Navlebeskuelse er bare pinlig. Husk det.....




Hair extensions

  • 13.03.2015 - 21:19

I morgest var jeg innom jentene på Cut i Heggedal hvor jeg jobber med negler noen dager i uken. Denne gangen jobbet jeg ikke en døyt, men satt kun der å ble dollet opp av flinke Ann Kristin. Håret jeg fikk satt på for ca 6-7 uker siden var begynt å vokse litt vel langt ut, så en oppfriskning var høyst nødvendig. Ann Kristin flyttet helt enkelt opp extensionene noen hakk, og der var jeg like fin som før gitt ;-P jeg er SÅ glad i det nye håret mitt at jeg simpelthen må blogge om det igjen! Jeg har brukt det som finnes av løshår og de forskjellige metoder som finnes for å feste det på, men nå er jeg frelst. Jeg har gått med dette håret nå i seks uker og det er like mykt og fint. Limet/tapen svetter NULL, det floker seg ikke, føles helt naturlig, holder seg mykt og er bare rett og slett PERFEKT! Og nei.....dette er ikke et sponset innlegg. Bare jeg som er helt over meg av glede over mitt fine hår. Eller....egentlig tilhører vel dette håret en eller annen indisk eller kinesisk dame, men kjøpt og betalt betyr vel strengt tatt at det er mitt såeh.......



Tror du ikke Ann Kristin tok seg tid til å krølle meg også da! Uuuuuuu....jeg føler meg som en prinsesse ;-P Takk Anki!

Og til dere trofaste lesere som jeg ser er innom denne trasige bloggen hver eneste dag, til tross for null aktivitet må jeg bare rope et høyt HURRA!! Bøyer meg i støvet og tar hintet om at kanskje det har noe for seg å oppdatere selv om humøret og skrivelysten skulle være på bånn. Thanks......



Kanskje blogges vi snart sweethearts........Ingen som vet ;-)

Skeiv....

  • 04.03.2015 - 16:13

Nei jeg er ikke blitt lesbisk, men er helt skeiv i trynet etter tannlegebesøk i dag. Sånne bedøvelser setter meg helt ut av spill og de går jo aldri over. Nå er det tre timer siden jeg var der og føler meg fortsatt som en slagpasient :-o Er det noen av dere som har gide tips for å få trynet på plass igjen litt fortere?

Jeg mobbet deg......Unnskyld!

  • 03.03.2015 - 21:23

Jeg ble mobbet som barn. Det gjorde vondt. Vondere enn vondt. Jeg tenker på det fortsatt, 20 år etter. Det definerer ikke livet mitt lenger, men jeg tenker på det fra tid til annen.....

Jeg ble noen år eldre og mobbingen gikk over, noe den som regel gjør etter hvert. Jeg fikk mange venner og var en relativt populær ungdomsskoleelev------det var ikke du.....

Du er så jævlig stygg! Si meg, er du mongo eller ser du bare sånn ut?! Min venninne som er den peneste jenta på skolen står over deg og spytter skjellsordene i ansiktet ditt. Du prøver å ta igjen, men din motstand fyller bare min venninne med enda mer harme og skjellsordene hagler over deg hardere og enda mer intenst. Hun vrenger ansiktet  i en hånlig grimase og hermer etter det du fortvilet prøver å si. Noen ler, andre snur seg bort, ingen tør å motsi min pene, kule venninne. Du står midt i døråpningen og hun slipper deg ikke forbi. Du blir desperat og prøver å dytte døren åpen for å slippe unna hennes psykologiske overgrep. Det blir et lite basketak og døra smeller inn i skulderen hennes. Da setter hun inn nådestøtet og slår deg i ansiktet. Enda flere skjellsord, hun lugger deg nå. Noen ler igjen, andre snur seg bort......Jeg er en av de som snur seg bort...

Jeg var så usikker og livredd for å miste min plass i hierarkiet og min frykt for å bli mislikt overgikk den empatien jeg er oppdratt til å vise andre mennesker. Jeg prøvde lenge å rettferdiggjøre det som hendte. Jeg gjorde jo tross alt ingenting, det var det min venninne som gjorde..... Men til tross for mine iherdige forsøk på å rettferdiggjøre det som skjedde har jeg aldri greid å legge episoden bak meg. Nå som jeg er voksen tør jeg å sette ord på det, og jeg tør å innrømme ovenfor meg selv og andre hva jeg gjorde galt. Og det er nettopp det at jeg IKKE  gjorde noen ting.  Min passivitet har ført til at noen følte seg like lite verdt som jeg gjorde den gangen jeg selv ble mobbet på barneskolen. Min feighet fikk et menneske til å tro at mange, om ikke alle på skolen var i mot henne. Jeg skulle sagt i fra og jeg skulle satt min egen frykt for å bli mislikt til side.

Alle har sine grunner for å gjøre som de gjør. Mange drives av frykt, noen gjør andre vondt for å hevde seg selv, andre vet kanskje ikke bedre. Det er sjelden ondskap som driver et menneske til å såre et annet, men det hjelper lite for den som er mottaker av urettferdigheten. Det gjør like vondt uansett hva bakgrunnen er og det skaper like store sår i sjelen. Kanskje var det mobbingen på barneskolen som førte til min feighet noen år senere. Min venninne hadde nok også sine grunner for å gjøre som hun gjorde. Ingen visste det, men hun hadde sine egne sår på sjelen. Livet der hjemme var alt annet enn lett for henne og hun bar på mye sorg som fikk utløp i destruktiv adferd. Destruktivitet avler destruktivitet dessverre....

Jeg kan ikke gjøre noe for å endre på det du opplevde den gangen K.....i, men jeg kan si unnskyld nå. UNNSKYLD for at jeg ikke sto opp for deg. UNNSKYLD for at jeg var feig!




 

 

Værste uken i mitt liv

  • 03.03.2015 - 14:48

Hallo der. Trodde dere jeg var død og begravet? Vel, jeg er ikke død, men jeg har faktisk lurt på om jeg var døden nær et par ganger denne uken. Forrige mandag begynte jeg å føle meg litt uggen i formen og forberedte meg på en liten forkjølelse. Der tok jeg kraftig feil! Jeg har vært sengeliggende i 8 dager nå. Formen ble verre og verre for hver dag som gikk, og lørdag havnet jeg på legevakten hvor jeg fikk beskjed om at jeg var blitt smittet med et eller annet virus fra HELVETE! Jeg tror aldri jeg har vært så syk så lenge og jeg har virkelig syntes synd på meg selv den siste uken. Kjæresten er bortreist på jobb og min datter har vært på vinterferie, så jeg har nå ligget her mutters alene i leiligheten og veltet meg i sykdom og selvmedlidenhet. Huff..... Det var visst ikke så mye å gjøre med viruset annet enn å stå han av som vi sier i nord Norge.

Nå er jeg i hvert fall på føttene igjen....yeeeee!!!!!! Litt skjelven og svak, men full av pågangsmot og klar for å erobre verden ;-) NU JEVLOR!!!!




 

Syk på fjerde døgnet....

  • 26.02.2015 - 21:37

....just saying. Kommer sterkere tilbake....

Media er selvmotsigende som alltid....

  • 23.02.2015 - 14:29

Under morgenkaffen i dag satt jeg som vanlig å skrollet meg igjennom diverse nettaviser og i dag var det et par ting i avisen som gjorde meg i overkant forbannet. Jo da, jeg lar meg stadig hisse opp over mange ting, så dette var vel ingen big surprise! I dag ble jeg i hvert fall litt mer forbannet enn vanlig.....

Det første som fanget min oppmerksomhet var artikkelen om den hårreisende tynne og unge modellen som ble brukt på forsiden av et dansk motemagasin. Den stakkars jenta var som de skriver usedvanlig tynn og så direkte syk ut. Den gjengse oppfatning er at slike kropper ikke har noen ting på en forside å gjøre, og jeg er for så vidt enig----med mindre magasinet har for vane å fronte alle kroppsfasonger som finnes der ute vel og merke. Men det er det dessverre ingen i motebransjen som gjør og dermed forblir denne tanken bare en ønskedrøm. For det mener jeg faktisk, at hvis det fantes et motemagasin der ute som greide å omfavne korte, lange, tykke eller tynne så ville det vært helt på sin plass og også bruke denne radmagre jentungen på forsiden. Noen er jo faktisk født med en metabolisme som gjør at de går gjennom livet med en ekstremt lav fettprosent.....noen.

(Skjermdump fra Nettavisen. Bildet er fra februarutgaven av magasinet Cover.)

Det er vel ingen tvil  om at denne syltynne jenta er litt for mager for en bransje som innbitt prøver å overbevise om at de tar avstand fra et anorektisk motebilde. En nokså utbrukt diskusjon egentlig, så det er ikke det som gjorde meg forbannet skjønner du. Når jeg så har lest artikkelen ferdig skroller jeg meg enda litt lenger ned og der blinker en reklame for slankepiller mot meg på skjermen. Slankepillene som tar Amerika med Storm!! Enda lenger ned kan man lese om farlig overvekt under graviditet. ENDA lenger ned i en og samme avis ser vi et stort og saftig bilde av hele Norges nasjonalrett Grandiosa, for så en artikkel om det beste godteriet i butikkene nå. Altså, man kan jo bli schizofren av mindre.....

Det er ikke lenge siden Kari Jaquesson gikk kraftig ut mot fitnessbransjen og hvordan den påvirker oss i negativ retning. Lav fettprosent og bulende muskler i alt for korte shorts er vist nok livsfarlig. Samtidig gir treningsdronningen ut en bok hvor hun selv poserer i noen fryktelig korte hotpants-aktige shorts på forsiden. Media serverer oss så mange motstridende meldinger på daglig basis og at til og med sunnhetens mor Kari Jaquesson blir forvirret i mediestormen  som raser rundt oss hver eneste dag.



(Gammel bildekollasje fra egen blogg)

Jeg tror ikke media blir mindre forvirrende med det første. Noen vil mene ditt og andre vil mene datt, og reklamer og artikler vil alltid reflektere det vi faktisk interesserer oss for. Jeg skjønner at en avis eller et tv program må dekke alles interessebehov og dermed blir innholdet svært variert og tidvis selvmotsigende.  Jeg skjønner det, men trenger ikke godta det!  Blir forvirret av dette jeg.....

 

Vil du bli ukens blogg?

  • 22.02.2015 - 16:51

Det er søøøøndag folkens, og det betyr at vi kjører på med en ny linkerunde. Vil du bli ukens blogg? Da trenger du bare å like dette innlegget, fortelle at du har likt i kommentarfeltet og selvsagt sørge for at det ligger en link til bloggen din der. (Jeg sjekker hvem som har likt)

Vinneren får link til egen blogg, en beskrivelse av hvem du er og hva du blogger om samt bilder fra bloggen. Good Luck :-D




Stjel stilen

  • 21.02.2015 - 17:31

Kylie Jenner er etter hvert blitt en nok så stilig ung dame og jeg digger stilen hennes. Hun kan det der med å mikse tekstiler og ser alltid fresh og laid back ut. I love that little cutie...



Hun har virkelig blomstret og er gått fra fjortis til fancy på rekordtid. Jeg har lett meg frem til noen plagg som gjør at vi dødelige kan stjele stilen uten at lommeboka eksploderer.



Skinnjakken finner du HER og den koster bare 599 kr. Buksen er HER og den ligger på 899 kr. Toppen finnes HER. 279 kr. Armbåndet HER. 79 kr. Skoene finner du HER til 399 kr. //adlinks

 

 

 

Jentenes dag

  • 21.02.2015 - 11:23

God morgen folkens. Jeg kom hjem så sent i går at jeg endte opp med å hoppe rett til køys. Her kommer derfor en bittelitt forsinket oppdatering på gårsdagen. Jeg fulgte som sagt min datter inn til hovedstaden for å møte bestemor, og når tre generasjoner møtes er det tid for kooooos ;-D Tre glade damer på shopping.




Har du vært på den japanske butikken på Arkaden? De har alt du ikke visste at du trengte. Min datter og jeg gikk i hvert fall amok der inne og måtte prøve omtrent alt de hadde.



Haha.....japanere er geniale! Selvfølgelig må man ha en lue med ører og potevotter!!



Se så mye gøy! Selv om det meste smakte rene e-stoffer så kjenner jeg at det kribler litt i magen bare på grunn av alle de morsomme innpakningene. Til og med den Lycheebrusen hadde en helt space åpningsmetode. Du måtte snu korken opp ned på tuten, presse hardt ned til en kule løsnet og falt ned i flasken, for så å snu flasken på en spesiell måte for at væsken skulle komme ut. Altså....who cares om det smaker litt merkelig når brusen trenger bruksanvisning?! Gøy!



Også en tur innom Glitter for å handle litt bling bling.



Min datter elsker caps og rocker stilen med glans. Litt verre med mora som ikke rocker capsen fullt så mye ;-P



Så var det tid for å spise litt. Jeg fikk et veldig fancy rundstykke som var dandert etter alle kunstens regler, men slike kulinariske kunstverk er jo umulig å spise! Hvor skal man begynne liksom?



Doen på cafeen var så stilig at vi måtte ta noen bilder der også. Leopardtapet på veggen er tipp topp, tommel opp :-D

Ut på tur

  • 20.02.2015 - 13:29

Hei og hopp. Nå sitter lillemor og jeg på toget inn til oslo. Snuppa mi skal på vinterferie til bestemor så jeg følger henne et lite stykke på vei. Ville bare ønske dere en strålende helg også snakkes vi i kveld. Blir nok sen blogg i dag da jeg ikke er hjemme før sent i ettermiddag/kveld. Hadet!!

Syke, syke mennesker!

  • 19.02.2015 - 20:51

Oææææææææææ! I skrivende stund sitter jeg og ser på programmet Snodig avhengighet på tv2 Bliss. Jeg har ikke sett programmet før, rett og slett fordi bare reklamen har gjort meg kvalm. Jeg er fullstendig klar over at vi mennesker kan bli avhengig av de merkeligste ting som slanking, spill, håndvask, internett---listen er lang, men dette er jo bare helt vanvittig! To damer er med på dagens program. Den ene er avhengig av å drikke neglelakk, opp til 6 flasker om dagen. Den andre er avhengig av å grave seg i ørene med skarpe gjenstander av alle ting! Herregud, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte her jeg sitter. Det er som å kjøre forbi en trafikkulykke. Man vil se bort, men greier ikke fordi nysgjerrigheten er i overkant pirret. Djiiises for en galskap!



At dette er syke mennesker er det selvsagt ingen tvil om og det er egentlig litt dårlig gjort av meg å sitte her å grøsse og le av denne galskapen, men sorry ass.... Når du stiller opp på tv for å fortelle verden at du er avhengig av å grave deg i ørene så er liksom lista lagt mener nå jeg. Hadde derimot en nær venninne kommet til meg og fortalt dette i all fortrolighet ville det blitt mottatt på en litt annen måte for min del. Jeg kan ikke kan ikke hjelpe for at det vekker en del upassende reaksjoner i meg når kameraene zoomer inn på fruen som går å graver febrilsk i øret sitt på matbutikken!

Jaja...måtte bare si det. Jeg er litt freaked out og en anelse rystet.

 

 

Tatovering. Hva bør du velge?

  • 19.02.2015 - 13:48

Mange legger mye tanke i hvilken tatovering de skal utsmykke seg med, men like mange velger seg et motiv de rett og slett synes er pent. Andre følger trendene som kommer og går, noe som ikke alltid er like smart da kroppskunst er et varig kroppssmykke. Trender er som kjent nok så flyktig og endrer seg radikalt etter en stund. Jeg tipper at de som hadde Pamela Anderson som sitt store idol på 90-tallet ikke er like happy med sin piggtrådtatovering rundt overarmen i dag. "Trampstamps" i korsryggen i form av en brutal tribal , playboybunnys eller kinategn er også en trend som gikk fort over dessverre. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse jeg har tatovert i løpet av min karriere som tatovør. Så jo da, jeg har dessverre bidratt til at mange går rundt og angrer seg i dag.  Men helt ærlig, så syntes jeg selv dette var heftig på den tiden selv om jeg jobber i bransjen og burde vite bedre. Jeg har tatovert siden jeg var 14 år så det er klart at min egen dømmekraft og smak har endret seg mange ganger i disse årene bak nålen.

I dag føler jeg at folk er litt mer bevisste på hva de selv vil  ha istedenfor å følge en spesifikk trend, noe jeg er veldig glad for. Men det skal sies at det finnes visse trender innen kroppskunst også nå. I dag vil mange ha veldig store tatoveringer, gjerne en sleeve, altså en heldekt arm. Vi er inne i en periode hvor både unge jenter, skjeggete mc-gutter eller en prest for den saks skyld gjerne kommer innom for å dekke hele armen sin. Jo større jo bedre og det er ikke lenger noe skille på hvem som velger disse VELDIG synlige tatoveringene. En sleeve kan vel neppe kalles en trend i ordets rette forstand, da mange har valgt å gjøre dette i alle tider, men det som er litt annerledes i dag er som nevnt at det ikke lenger er forbeholdt sjømenn, bikere eller oss som jobber i bransjen. Alle slags mennesketyper velger denne formen for kroppskunst i dag. Jo større jo bedre.

Jeg digger det og blekker gjerne ned hele armen din om du spør pent, men jeg er overbevist om at også dette kommer til å gå over om en stund. Jeg tipper at om 10-15 år er det mange som angrer litt på det valget de tok i dag. Det vil selvsagt alltid finnes de som angrer på tatoveringen sin, og heldigvis finnes det mange gode løsninger for den som ikke lenger ønsker å beholde tatoveringen. Du kan fjerne den med laser, noe som er svært effektivt, men vondt og kostbart. De fleste velger derfor å dekke over en gammel tatovering med en annen. Altså en cover up. Jeg elsker forresten å gjøre cover up`s! Vet ikke hva det er, men det å skape noe flott og nytt ut av noe gammelt og stygt er så GØY!! Det jeg tenker om dagens trend med  sleeves er at det vil bli litt mer problematisk for folk å endre på denne enn det er å fikse på et gammelt kinategn for eksempel. Å fjerne en tatovering på den størrelsen med laser vil bli vanskelig. Du vil i hvert fall ikke ende opp med den glatte huden du hadde på armen før tatoveringen. Og å dekke til en sleeve med noe annet lar seg selvsagt ikke gjøre.

Etter tv program som Miami Ink og liknende er blitt mer og mer populære er det mange som føler at de absolutt må velge seg en tatovering som har en helt spesiell og personlig betydning for vedkommende. At det må ligge en tåredryppende historie bak hvert eneste tatoveringsmotiv de velger. Dette er bare tull spør du meg. Disse programmene er laget for å underholde, og da er det klart at slike triste historier lager bedre tv. Velg deg gjerne noe som betyr noe, men velg deg like gjerne et motiv som du helt enkelt synes er vakkert. Jeg ser på det sånn at tatoveringen din vil etter hvert bli en del av den historien du lever . Den trenger ikke være en del av den historien du har levd.



Sånn. Det var dagens tattisprat. Have a good one peeps :-D

Prinsessen på fjerten

  • 17.02.2015 - 22:07

Satt akkurat i telefonen med en venninne som fortalte hvordan hun nettopp hadde fordypet seg i en artikkel som omhandlet en svensk, vakker modell som hadde flyttet ut på landet i et gammelt slott. Det var vist nok typen artikkel med NYDELIGE bilder av en NYDELIG dame i et NYDELIG  slott med NYYYYDELIGE barn etc. Man har lest tusen av de artiklene hvor personen i fokus løper barfot i sin velfriserte hage med flagrende designerkjoler i solnedgang, eller baker perfekte, rosa cupcakes i sitt designerkjøkken med et overlykkelig glis smurt på kjeften.-Tenk å ha det sånn, sier hun til meg og jeg kan nærmest se for meg hennes drømmende blikk. Jeg bare- døh, tror du virkelige ikke at denne NYYYDELIGE modell-prinsessen også irriterer seg over sin NYDELIGE mann som promper eller? Du tror vel ikke at modell-prinsessen din aldri krangler om oppvask og sure sokker? Når det er sagt så må jeg nevne at jeg elsker min venninne og jeg vet veldig godt at hun er fryktelig estetisk anlagt. Hun er typen som kan sitte på instagram og drømme seg bort i et bilde bare fordi det har fine farger og det er det ikke noe galt i, overhode ikke. Men når min gode venninne har falt litt for langt inn i drømmeland som i dag, og sier tenk å ha det sånn! Ja da får til og med hun høre det. Ingen har det sånn hele tiden. Ingen!

Det er ikke bare i artikler jeg ser meg spyklein på dette bildesnobberiet. Facebook og Instagram flyter over av oppstilte bilder av typen Hverdagslykke! Se så koselig vi har det her rundt frokostbordet med hjemmebakte rundstykker dandert i en hjerteform med persilleblader , stjernedryss og glitter på toppen, mens vi drikker hjemmepresset juice i krystallglass med stett! Jeg personlig lurer på om disse bildesnobbene noen gang får spist maten sin eller om frokostseansen går med til å dandere gulrotbitene i riktig mønster. Tar du deg aldri bare et knekkebrød med kaviar? Ever?!

Jovisst er det fint, og jeg som stylist kjenner selvsagt viktigheten av å gjøre bilder mest mulig innbydende uansett om det er mennesker eller mat som avbildes. Vi mennesker er visuelle av oss og liker vakre ting. Skjønnhet er makt, og skjønnhet selger. Skjønnhet selger illusjonen om perfeksjon. Men ingen må ramle ned i den fallgruven det er å tro at livet er så mye bedre for hun pene dama på bildene med den perfekte kroppen og det vakre hjemmet sitt. Skremmende.....

Oppstilt bilder av tilsynelatende perfekte liv er vel ikke det farligste her i verden, men vi er kommet inn i en tidsalder hvor alt skal avbildes og dermed fakes. Vi tilbringer like mye tid i syberspace som vi gjør i det virkelige liv og jeg mener bestemt at all denne tilsynelatende lykken og perfeksjonen kan gjøre oss nokså skrudd etter hvert. Bare det min venninne sa i dag viser jo at til og med voksne oppegående damer blir litt tullete av alt det der. Tenk å ha det sånn! Ja tenk om spillefilmer var virkelig, tenk om eventyrbøker egentlig er en biografi, tenk om månen var en ost.......




 

 

Siri Krigsvoll Andersen

To anyone out there... Æ E nordlænding æ og stolt av det, men ikke fullt så glad i været der oppe. Har derfor emigrert sørover i landet. Mitt navn er Siri Krigsvoll Andersen. Jeg er ei travel jente med mange baller i luften. Jeg jobber som tatovør, piercingartist, stylist, makeup artist og negle-designer. Foruten min lidenskap til kroppskunst og skjønnhetspleie, så driver jeg også med musikk.

Jeg tror bestemt på at verden blir et bedre sted om man omfavner hvert eneste aspekt av livet. Det handler om å samle på erfaringer som gjør oss til helere mennesker. Jeg er så heldig at jeg er mamma til ei hærlig jente og har en flott forlovede. Ellers prøver jeg å blogge om jobb, livet og alt midt i mellom. Stay tuned folkens.....det er mer hvor det kommer fra;-)

Kontakt:
tattoosbysiri@hotmail.com


Follow on BloglovinNorske blogger
Følg meg:
  • Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Bloggdesign

    . hits